Dr. Holms Hotel
Det var ingen selvfølge at Dr. Holm skulle bli hotelleier på Geilo og at hotellet 116 år senere fremdeles skulle bære hans navn. Begge hans foreldre, gravermester John Olsen og Sara Elisabeth Lund, døde før han var fire år. Han ble da adoptert av sin onkel skipsreder Carl Chr. Holm i Skien og fikk ved kongelig bevilling tillatelse til å ta onkelens etternavn som slektsnavn i 1868.

Den bemidlete onkelen gjorde det mulig for han å studere medisin ved universitetet i Kristiania (Oslo). Han ble cand.med. i 1872 og startet året etter som privatpraktiserende lege i Larvik.
Dr. I. C. Holm ble en foregangsmann i Norge innen utviklingen av menneskers helse, velvære og trivsel. Allerede 1700 år før Kristus hadde grekerne, og senere romerne, utviklet avanserte badeanlegg for personlig hygiene med treningsfasiliteter. Men i Norge, så sent som på siste del av 1800-tallet, var personlig hygiene, friluftsliv og fysisk aktivitet nærmest ukjente begrep og forbeholdt spesielt interesserte. I en undersøkelse om sunnhetsforholdene i Norge i 1860 ble det skrevet om Jarlsberg og Laurvig Amt: «Med hensyn til den egentlige hygiene, stod dog adskillig tilbake at ønske. Bading av det hele legeme var saaledes for den eldre Generation av Mandfolk og hele den kvinnelige Slægt en ubekjent Ting»
På denne tiden mente mange at bad var kilde til forkjølelse. Dr. Ingebrigt Holm derimot, mente at kilden til bedre helse var ren luft, et aktivt friluftsliv, kildevann og forbedret personlig hygiene ved tilgang til folkebad med varmt og kaldt vann. På mange måter er det Dr. Holms tanker som over 100 år senere har vært grunnlaget for dagens spaanlegg.
Da han åpnet Dr. Holms Sanatorium i 1909 var det tuftet på 30 års erfaring med planlegging, bygging, og drift av folkebad, hoteller og sanatorier. Han ble regnet som den som hadde skaffet seg best innsikt i badebehandlingens fysiologi og praktisk utførelse og hadde besøkt en rekke fasjonable kurbad i Europa.
Dr. Holm var en aktiv friluftsmann og på en av sine mange turer i Larviksdistriktet fant han flere vannkilder. I 1876 oppdaget den unge legen en alkalisk svovelkilde ved Farriselven i Larvik. Han kollega, Dr. Natvig, utviklet en kjemisk metode for å få svovelen ut av kildevannet og tilsatte kullsyre. Det mineralrike vannet ble så tappet på flasker og markedsført under navnet SALUS. «Salus» stammer fra den romerske gudeverden, og gudinnen «Salus» sto for sunnhet og god lykke. Mineralvannet ble aktivt markedsført både i inn- og utland. Også på den tiden var det kreativ markedsføring og i en annonse fra 1890-årene kunne en lese: «Det fortrinnelige, velsmagende Taffelvand fra Laurvig Bads radioaktive, alkaliske Mineralvandskilde. Dr. Holm anbefaler at Salus anvendes kurmessig ved Gigt, Nyregrus, Kronisk Rheumatisme, ved Katarr i Svælg, Aandedræts og Fordøielses Organer samt efter Infektionssygdomme».

Minneralvannet ble senere landskjent som FARRIS fra «Kong Haakons kilde» som fabrikken har tappet fra siden 1915. I 1880 bygget Dr. Holm Laurviks Bad, i samarbeid med Larvik Kommune, arkitekt Holm Munthe og godseier Michael Treschow. Her ble det også bygget et kurhotell med 26 værelser. Badet lå først ved Lilleelvens utløp, men etter at jernbanen ble anlagt like utenfor anstaltens stuedør, ble det flyttet til Nedre Nanset med kapasitet til 300 gjester. Dr. Holm var opptatt av at ikke bare de bemidlete skulle ha tilgang til badeanlegget. Han mente det var enhver kommunes plikt å ha offentlige bad og han påvirket militære myndigheter til å utstyre soldatenes kaserner med baderom.
Badet i Larvik kom til å bli et populært rekreasjonssted. Men allerede i 1878, før badet var ferdig, flyttet Dr. Holm til Kristiania for å praktisere som spesialist i lungesykdommer. Sommermånedene tilbragte han som direktør og overlege ved Laurviks Bad. I Kristiania tok han initiativet til opprettelsen av Kristiania Bad, en badeanstalt med karbad, badstue, romer- og medisinske bad. Kristiania Bad ble åpnet i 1883 og lå der Oslo Konserthus ligger i dag. Dr. Holm var direktør der frem til 1895.
Dr. Holm ble etter hvert meget formuende, og han må ha vært en usedvanlig aktiv herremann. Foruten sin legepraksis, planla og bygget han stadig nye sanatorier og kurbad. Det var ikke uten grunn at han ble omtalt som både byggmester og lungelege.
Allerede i slutten av 1870-årene hadde Holm hatt planer om å åpne et sanatorium i nærheten av Kristiania, et sted der folk fra byen kunne komme opp i høyden og nyte frisk luft. I 1888 kjøpte han 400 mål skog på Holmenkollen og 200 mål på Voksenkollen. Sammen med blant annet veidirektør Hans H. Krag og borgemester Evald Rygh, stiftet han «Selskabet for Anlæggende paa Holmen- og Voxenkollen». Selskapets formål var å utnytte de store uutbygde arealene i åssiden nordvest for byen, til hoteller, kuranstalter og boliger.
I 1894 bygget Dr. Holm Holmenkollen Turisthotel. Det ble startet som et sanatorium for lungesvake, men utviklet seg etter hvert til et hotell og populært møtested for Kristianias bedrestilte borgere og sportsfolk. Hotellet ble ødelagt av brann i 1895, men gjenoppbygget alt året etter, denne gang etter tegninger av Ole Sverre og med innvendig utsmykninger av Theodor Kittelsen og Gerhard Munthe. Dessverre ble også denne hotellbygningen ødelagt av brann i 1914. Etter brannen ble sanatoriet ombygget til hotell, og bygningen i Holmenkollen Park Hotel.

I mellomtiden hadde Dr. Holm reist en kurbadbygning, «Midstuen», like bag hotellet og i 1894 Holmenkollen Sanatorium ovenfor. På samme tid bygget han også «Sportsstuen» (nå Holmenkollen Restaurant). Området ble lett tilgjengelig da Norden første forstadsbane og Norges første elektriske jernbane, Holmenkollbanen, åpnet i 1898.
I 1897 trakk Holm seg ut av ledelsen for Holmenkollen Sanatorium for å begynne planleggingen av et enda større prosjekt: Voksenkollen Sanatorium. Navnet ble endre til Soria Moria, da hans venn Edvard Grieg, mente det var et mer passende navn. Soria Moria stod ferdig i 1900 med over 100 rom, både som et ordinært turisthotell og med alle fasiliteter til sanatorium for reaksjon og helse. Edvard Grieg var stamgjest og arrangerte musikkaftener på det fasjonable stedet. Som en kuriositet kan det nevnes at det ble så mange musikere som tok turen opp til Soria Moria, at Edvard Grieg søkte Holmenkollbanen om rabatt på billettene for musikere. I 1919 ble også dette praktbygget flammenes rov. Et nytt Soria Moria, i dag kurssenter for Den norske Lægeforening, ble bygd på det gamle sanatoriets grunnmur og åpnet i 1983.
Dr. Holm skrev en rekke artikler og bøker for å fremme sine synspunkter for bedre helse, blant andre «Koldtvannskur ved Febersygdomme» (Norsk Magasin for Legevidenskap, 1882). «Romerske Bad», «Veiledning i Brugena f Bad», «Norges Nyere Mineralkilder» og «Sanatorier for Bryst-svage». I en av artiklene, utgitt i 1885 på Albert Cammermeyer forlang, skriver han «Huden er vår fremste pryd, og intet bidrar mer til å bevare et sundt og ungdommelig utseende, enn en velpleiet hud. Flittig bruk av bad fjerner de forbrukte hudceller, betinger en raskere fornyelse av huden og gjør den myk og smukk. Hensynet til seg selv og andre gjør det til en plikt til enhver der regner seg til et dannet samfunn å sørge for sin personlige hygiene».

«Vi finner det nødvendig å vaske vårt ansikt, våre hender flere ganger daglig, hvorfor ikke også vårt øvrige hudsystem minst en gang ukentlig? Vi sender jo våre klær til vask, men de fleste lar skitten ligge på huden sin. Spesielt røgere, lett gjenkjennelig ved sin gråaktige hud og sitt svage immunforsvar, bør av hensyn til sine omgivelser søge til daglig bad. Vi ser epidemier herje mest blant skittfeldige mennesker og usunne boliger» – Dr. Ingebrigt Christian Holms, 1885.
Allerede på 1870-tallet besøkte Dr. Holm Hallingdal for første gang. Han reiste fra Larvik til Kongsberg gjennom Numedal. Han brukte syv dager på den strabasiøse reisen med båt, hest og kjerre og tok inn på Gjeilo Gård. Hensikten var kanskje å undersøke om fjelluften var like bra som på sanatorier Dr. Holm hadde besøkt i Klosters og St. Moritz i Sveits. Han var oppmerksom på høyfjellsluftens helsebringende virkning og allerede kjent for sine sanatorier ved Oslofjorden og i Holmenkollåsen. Samtidig var han godt orientert om Bergensbanens endelige trasé, og hadde innledet samtaler med Norges Statsbaner. Han bestemte seg da for å bygge et sanatorium på Geilo. Han likte den enestående kombinasjon av fjell, fjellvann, furuskog og barskog – sjampanjeluften – og kimen til Dr. Holm Hotel var lagt.
Ettermæle
Dr. Holms siste prosjekt ble Holmsborg på Vettakollen, som stod ferdig i 1916. to år senere, 19. november 1918, døde han der. Etter hans død ble Holmsborg en tid drevet under navnet Vettakollen Turisthotell, men ble senere nedlagt.
Dr. Holm var en av stifterne av Den norske Lægeforening, tok initiativ til Den norske Kurstedsforening og var æresmedlem av den svenske Vasaorden og ridder av den franske Æreslegionen. Han var også en av de få som opplevde å få oppført en minnestein i levende live. Den ble reist på Larvik Bads eiendom i 1916 og senere flytte til Kildeparken ved Farrisbygningen i Larvik.
Doktor Ingebrigt Christian Holm er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Gravstenen bærer tittelen «Bade- og sanatorielege».
Tekst hentet fra «Et lite eventyr om en lang historie»
Lund, E. M. (2019). Et lite eventyr om en lang historie (1. utg.). Kapabel Forlag